onsdag den 11. juli 2012

SREBRENICA husk 11 juli 1995


LIDICE – SREBRENICA MEMORIAL

Vilde blomster
på en gravplads,
førhen plantede de roser
og holdt taler.

Mændene blev stillet foran muren
på Horaks gård
10 på række med tysk grundighed
og smidt i en bunke,
børnene
dræbt som skadedyr.
Filmen viser os
racismens djævlefjæs
båret frem af strækmarch.

De døde hvisker en stemning
vores børn plukker blomster
til børnegravene
og taler med dæmpede stemmer.

Erindringen om en ugerning
der aldrig må glemmes

men
hvor lang tid tager det
at læse trehundredeogfyrre navne


bagefter
læser du de ottetusinde navne
og skriver tiden
efter 11. juli 1995
Srebrenica



LIDICE-SREBREMCA
MEMORIAL


Divlji cvjetovi
najednoj grobnici
prije su sadili ruze
i drzali govore.


Muskarci postavlej ni ispred
zida
u Horak dvoristu
10 u redu sa njemackom
temeljitoscu
i baceni u gomilu,
djeca
ubijena kao zvijeri.
Film nam pokazuje

davolsko lice rasizma
nosenon apnjed paradirajucim marsem.


Mrtvi sapucu jedno aspolozenje
nasa djeca beru cvije6ce
za djecje rake
i govore prigusenim
glasovima.


Sjecanje na jedno zlodjelo
koje se nikada ne smije zaboraviti
ali
koliko dugo vremena uzima

citanje tri stotine i cetrdeset
imena




....
nakon toga

citas osam hiljada imena
i zapizujes vrijeme
nakon l l jula 1995
Srebrenica



Lidice - Srebrenica Memorial

Wild flowers
at a cemetery,
before they planted  roses
and gave speeches.

The men were lined up in front of the wall
at Horaks farm
10 in a row with German precicion
and discarded in a heap,
kids
slaughtered like vermin.
The film shows us
devil’s face of racism
carried by the nazi march.

The dead whisper
our children pick flowers for
the children's graves
and speak with hushed voices.

The memory of an atrocity
that must never be forgotten

but
how long does it take
to read three hundred and forty names

...

afterwards you
read the eight thousand names
Srebrenica 11 July 1995
and count the time.


Bjarne Kim Pedersen